|
 Hovedside
Riksvåpen
Fylkesoversikt
Kommuneoversikt
|
[Innledning] [Våpen] [Teoretisk heraldikk]
[Praktisk heraldikk] [Liten heraldisk ordbok]
Innledning
Heraldikk er læren om våpen, det vil si skjoldmerker og deres tilbehør. Heraldikk kan dessuten skilles i to grener. Den ene
er teoretisk heraldikk eller våpenkunnskap, som handler om heraldikkens utvikling, regelsystem og symbolspråk. Den andre er
praktisk heraldikk eller våpenkunst, som handler om hvordan læren brukes i praksis.
Våpen
Våpen er et identifikasjonsmerke. Det er derfor viktig at våpnet er særpreget og ikke kan forveksles med et annet våpen. Til
forskjell fra andre merker er det heraldiske våpnet ikke faststilt i sin form. Det er den skriftlige beskrivelsen som ligger
til grunn for hvordan våpnet ser ut. Den kunstneren som maler våpnet har derfor rett til å tolke bildeinnholdet etter sin
stilsmak.
Teoretisk heraldikk
Sent på 1000-tallet begynte kommandanter i korstogshærene å anvende seg av flagg og banner. Det var ikke for å se
forskjellen på seg selv og araberne, men mer for å holde orden innbyrdes. Korstogene samlet riddere fra hele den kristne
verden, det førte til vanskeligheter med å organisere alle menneskene med ulike tradisjoner og språk. Derfor valgte man å
sette de forskjellige nasjonalitetene under hver sin fane. Hver fane hadde sitt særpregede mønster som skilte dem fra de
andre.
Det første malte våpenskjoldet nevnes omkring 1126 i Normandie. Ettersom bruken av våpenskjold kom fra datidens
militærkulturelle midtpunkt, Normandie, bredte kulturen seg raskt til andre deler av Europa. Allerede mot slutten av
århundret var det utarbeidet et felles systen for den heraldiske kunsten. Samme systen for å beskrive faner og våpenskjold
råder fortsatt.
Praktisk heraldikk
I heraldikken anvendes ordet tinktur som et samlingsnavn for farger, metaller og pelsverk. Inndelingen ble brukt allerede i
middelalderen. Kontrastvirkning er et av heraldikkens viktigste element, derfor bør et våpen alltid males i den klareste
nyansen. For å tydeliggjøre kontrasten ytterligere er reglen at metall legges på farge og farge på metall. I enkelte framstillinger kan det finnes grunner for å avvik fra dette.
Se tabell over de ulike tinkturene.
Liten heraldisk ordbok
Alminnelige figurer: Figurer som omfatter dyr, planter og gjenstander. Se også heraldiske figurer.
Dexter: Heraldisk høyre, det vil si venstre sett fra betrakteren. Man utgår nemlig fra en tenkt våpenbærers
perspektiv. Venstre benevnes sinster.
Farge: En tinktur; rødt, blått, svart, grønt og purpur.
Heraldikk: Læren om skjoldmerker og deres tilbehør.
Heraldiske figurer: Består av geometriske mønstre som bjelke, stolpe, sparre o.l.
Kommunevåpen: Et våpen for kommunen, med få unntak kun bestående av et skjold. Skjoldet kan, særskilt når det gjelder
byer, krones med en murkrone.
Metall: En tinktur; gull og sølv.
Pelsverk: En tinktur; hermelin og gråverk.
Sinster: Heraldisk høyre, det vil si høyre sett fra betrakteren. Se for øvrig dexter.
Tinktur: Benevning på det som finnes av valgmuligheter til å fargelegge et skjold med; metall, farge og pelsverk.
Tinkturreglen: Metall legges på farge og farge på metall.
For mer, se i Gröna stubben / ordlista
(http://hem.passagen.se/gronstub/gastbok.htm).
[Innledning] [Våpen] [Teoretisk heraldikk]
[Praktisk heraldikk] [Liten heraldisk ordbok]
[Til hovedsiden]
Gjort tilgjengelig 18. august 2000 | Sist oppdatert 18. august 2000
Copyright © 2000 Odd Sørgård
|