SKREDSHOL ligger i Ringsaker kommune, Hedmark. I de kuperte landskapet sør for Ringsaker kirke ligger gården godt plassert på en bakkekam.

Skredshol ble trolig tidlig adelig setegård. Derfor finner en lite om den i skatteregnskapene. Den første eieren som kjennes med sikkerhet er Lauritz Torstensson Skrydesoll. I oktober 1523 var han og flere andre norske adelsmenn i leiren foran København og hyllet Fredrik 1. Sannsynligvis var han sønn av Torstein Kamp som i 1498 eide Samsal-godset i Ringsaker. Senere ble Skredshol eid av Jørgen Kruckow. Det er mulig han arvet gården fra sin mor som sannsynligvis tilhørte slekten Kamp. Jørgen Kruckow var gift med Margrete Brochenhuus, datter av Eiler Brockenhuus til Værne kloster. Da Jørgen Kruckow døde barnløs i 1601 ser det ut til at husturens slekt, Brochenhuus, arvet godset etter Kruckow på Opplandene. Den som arvet Skredshol var Sophia Brochenhuus, gift med Jens Bjelke.

Jens Bjelke var rikets største godseier, og eide en rekke herregårder. I 1649 fikk han utarbeidet en jordebok over sine gods sønnafjells. Selv om Skredshol var setegård, brukte Bjelke gården som avlsgård under Hovinsholm. Han holdt en fogd på gården, og de bøndene som bodde omkring hadde arbeidsplikt. Sønn av Jens Bjelke, Jørgen Bjelke, ble den neste eieren av Skredshol. Men da han kom i pengemangel solgte han sine opplandske gods i 1682 til svogeren, baron Hans von Løwenhielm, som var gift med hans søster Sophie. Deres datter, Hedevig Katharina von Løwenhielm, var gift med den senere general Caspar Christopher Brochenhuus. Da han ble sjef for Opplandske Infanteriregiment i 1682, flyttet han inn på Hovinsholm. Like etter overtok general Caspar Christopher Brochenhuus de adelige setegårdene Hovinsholm, Tjerne og Skredshol med tilhørende gods. Den nye eieren tilhørte en sidelinje av den Brochenhuus-ætten som hadde eid Skredshol tidligere. Brochenhuus døde i 1713, men enken fortsatte som eier fram til sin død i 1720.

Høsten 1720 ble det holt auksjon over Skredshol-godset, og selve Skredshol ble kjøpt av Peder Hansen. Han måtte senere løse inn odelsretten for å hindre at familien Brochenhuus skulle ta gården tilbake. Peder Hansen var eier fram til sin død i 1757, da ble Skredshol overtatt av hans sønn Hans Pedersen. Han døde etter få år, og enken giftet seg igjen med Anders Olsen. Dette var tydeligvis en driftig og velstående kar, blant annet drev han opp gården. Føderådskontrakten han satte opp da sønnen overtok gården er verdt å merke seg. Det var store fordringer som ble krevd, men i virkeligheten var et slik føderåd å betrakte som en rundelig livrente. Av loven skulle det årlig nytes 8 tønner bygg, 3 tønner rug, 1 tønne erter, og 4 tønner blandkorn, alt skulle være av det beste som vokste på gården. Det skulle også stilles en liten åker til rådighet som eieren skulle så og høste. Videre skulle eieren fore på 4 kyr og 8 sauer. Av slakt skulle det skaffes 1 voksent naut og 1 svin. Dessuten en halv tønne sild, 4 skjepper salt og 1 våg tørrfisk. Det skulle også sås, høstes og bearbeides 4 setninger med lin og en halv tønne med hampfrø. Eieren skulle dessuten alltid skaffe kårfolket hest til og fra kirken, og ellers når de trengte kjøring. En del andre betingelser fulgte også med, så det kunne nok være nødvendig at sønnen kontraktmessig forpliktet seg til «at jeg oppfører meg imot mine kjære foreldre som det en kjær sønn vel egner og anstår».

Sønnen, Hans Andersen, som startet som eier på disse vilkårene ble med årene en velholden mann. Han kjøpte opp gårder og lånte ut penger. Dessuten var han underoffiser ved dragonene, og giftet seg med en datter av major Ouden von Schjønsby. Da han ble gammel delte han eiendommene mellom sine to sønner og datteren. Skredshol skulle følge den eldste sønnen, Anders Hansen, og hans slekt. Hans Andersen satte enda striere føderådsvilkår enn faren hadde gjort. Han skulle ha 20 tønner korn om året «som alt skal være av det beste som vokser». Mye annet skulle også leveres, deriblant humle og malt til ølbrygging, 100 friske egg om året og annet av gårdens produkter. Anders Hansen satt som eier av Skredshol i mange år. Han var en sterk og myndig kar, men tjukk og svær, noe som gjorde det vanskelig for han å gå. Hans kraftige røst hørtes godt, og det hendte han brukte sin veldige neve på dem som ikke gjorde sin plikt.

Enhver herregård har sine spøkelseshistorier, så også Skredshol. Som på andre gårder pleide kvinnene å sitte og spinne om kveldene. Men på torsdagene kunne ingen spinne på Skredshol, for da ble det rammel og rabalder over hele huset, og forskjellige vesener viste seg. Hustruen til Anders Hansen, Ingeborg Erlandsdatter Glømmen, lo bare av dette pratet om spøkelser. Hun mente kvinnene skulle ta fram rokkene også på torsdagene. Redde var de, og det var ikke spunnet lenge før de hørte et sus som kom nærmere og til slutt fylte hele huset. Det kom noen kraftige slag på et vindu, og en diger stygg bloddryppende hånd la seg over ruten. Men da kom også rokkene vekk i en fart, og alt ble stille igjen. Siden husket nok kvinnene å rette seg etter gammel skikk. En annen historie forteller at det i sin tid lå en såkalt blekjehytte bak stallen. Her kunne en om morgenen se en liten guttunge dukke fram. Han gikk bortover til hjørnet av fjøset, for så å bli borte. Det hadde nok foregått noe uhyggelig en gang, for en kunne ofte høre jammer og gråt der.

Hans Andersen dy, sønn av Anders Hansen, var en ivrig travkjører. Han var også blant de mest kjente ved de store travløpene i Kristiania. Men når han reise dit kunne det hende at han ble værende og ture i månedsvis, og da var ikke faren grei å komme ut for. Hans Andersen ble ikke eier av Skredshol lenge. Etter at han var død i 1859, giftet enken seg med den 22 år yngre gårdsfullmektigen Hans Pedersen. Han skal ha vært selskapelig, livsglad og munter av seg. Sannsynligvis ble det litt for mye av disse gode egenskapene, i 1896 var han konkurs og året etter ble Skredshol solgt til apoteker Selsbak. Etter dette skiftet gården eiere flere ganger frem til 1922, da Olav Moslet kjøpte Skredshol. Men han hadde allerede i 1908 blitt ansatt som fullmektig på gården. Olav Moslet vare en initiativrik og faglig vel utrustet mann. Han sørget for at omtrent hele gårdsbebyggelsen ble restaurert, i tillegg ble det satt opp en helt ny driftsbygning. Dessuten drev han med forsøk og forbedringer som alltid var grundig gjennomtenkt. Da han døde i 1938 fortsatte enken, Nora Moslet, som eier.

Skredshol omkring 1950.