MELØY ligger Meløy kommune, Nordland. Helt vest på øya Meløy ligger et stort slettelandskap som dannet kjernen til den gamle herregården.

Allerede i tidlige tider må det ha vært en ganske stor gård her. På 1100-tallet blir en Guttorm i Meløy nevnt som en av de beste mennene i Hålogaland. Han var blant de stormennene som ble fanget og tatt med av baglerne da de herjet området.

De vide slettene på Meløy, kirken i sentrum.

På 1400-tallet tilhørte Meløy en ætt ved navn Gran. Av eierne nevnes en Anbjørn Gran, og deretter hans sønn Peder Gran. Den sistnevntes datter ble gift med en Anders Benkestok. Fra 1500-tallet tilhører Meløy Benkestokætten. Den første eieren var Trond Tordsen Benkestok, en slektning av den tidligere nevnte Anders. I tillegg til Meløy eide Trond Tordsen også Hananger på Sørlandet og Jordanger på Vestlandet. Slekten kom opprinnelig fra Vestlandet, der de hadde hånd om forskjellige gårder fra tidlig på 1400-tallet. Ifølge et sagn skal ætten ha fått sitt navn etter å ha reddet sin forfulgte konge ved å skjule ham under en benkestok. Dette skal enten være en sengebenk eller en uthulet stokk. Som takk ble redningsmannen adlet med tilnavnet Benkestok.

Da Trond Tordsen døde i 1558 etterlot han seg en godssamling med eiendommer helt vest på Færøyene. Ved arveoppgjøret gikk Meløy og nesten alt av eiendommer i Nord-Norge til den eldste sønnen Jon Trondsen. Han var antagelig den første av slekten som slo seg ned på Meløy. En vet svært lite om han, men han var en av de mest framstående menn i Nord-Norge. Han giftet seg med en uadelig kvinne og hans etterkommere mistet dermed de adelige rettigheter som tilfalt Meløy. En bror, Tord Trondsen, ble lagmann i Nordland. Og søtrene ble giftet inn i andre adelsætter. Adelus Trondsdatter ble gift med Christopher Eriksen Bernhoft, en tid slottshøvedsmann på Steinviksholm. Kristine Trondsdatter ble gift med Axel Gyntersberg, lensherre og senere fogd over Helgeland. Den tredje av søstrene, Brynhilda Trondsdatter, ble gift med Erik Hansen Schønnebøl, fogd i Lofoten og Vesterålen. En datter av Jon, Anna Jonsdatter, ble gift med Peder Jakobsen Falch, fogd på Helgeland. En dattersønn av dem var Petter Dass, prest i Alstahaug, dikter og handelsmann.

Våpenmerket til Benkestokætten.

Etter Jon overtok sønnen Trond Jonsen. Og etter ham igjen datteren Ermegaard Trondsdatter. Hun var gift med lensmannen Jon Gundersen. Ermegaard overlevde sin mann med mange år og døde i 1695 meget gammel. Noen år før hun døde brant det meste av bebyggelsen på Meløy. Hvordan den har sett ut vet en ingenting om. Etter henne overtok sønnene Gunder og Jon, de delte dessuten Meløy mellom seg. Og etter dem Meløy delt enda mer i arv. Dermed forsvant Meløy som herregård. Slekten etterlot heller ikke noen påviselig mannslinje etter Trond Jonsen Benkestok, men er overmåte vidt forgrenet gjennom kvinnelig inngifte i andre slekter. Likevel er det bevart en merkelig sterk slektsfølelse, noe som har vært en kulturfaktor i Nord-Norge.

Nå er Meløy delt i mange mindre gårder.